Det å velge riktig størrelse på solcellepanelet til hytta handler om mer enn bare antall watt. Det handler om å forstå eget forbruk, årstidsvariasjoner, batterikapasitet og hva slags hytteliv du ønsker deg. Skal hytta være et fristed uten strømstress, eller holder det med nok til å lade mobilen og gi lys i taket? Uansett hvor i landet hytta di ligger, og uansett om du bruker den året rundt eller kun om sommeren, finnes det gode løsninger – men det gjelder å planlegge godt.
Første steg: kartlegg strømbehovet
Før du i det hele tatt vurderer antall watt på solcellepanelet, må du vite hva slags elektriske apparater du har – og hvor mye strøm de bruker. På hytta har vi ofte en annen tilnærming til forbruk enn hjemme, men det betyr ikke at vi ikke trenger strøm. Her er noen typiske eksempler:
- LED-lys: ca. 5–10 watt per lampe, avhengig av styrke og type.
- Lading av mobil, nettbrett og småelektronikk: 5–15 watt.
- Kjøleboks (12V kompressor): 30–60 watt, men går ikke kontinuerlig.
- Vannpumpe: 30–100 watt, avhengig av størrelse og bruksmønster.
- Radio eller liten TV: 20–50 watt.
- Gassalarm eller overvåkning: 2–10 watt kontinuerlig.
Legg sammen effekten (watt) og gang med antall timer apparatet brukes per dag. Da får du forbruket i wattimer (Wh). Hvis du for eksempel bruker en LED-lampe på 7 watt i 4 timer per dag, er det 28 Wh. Gjør dette for alle apparatene, og du har et estimat på dagsforbruket ditt.
Eksempel: En nøktern hyttebruk kan ha et forbruk på rundt 300–500 Wh per døgn. En mer «moderne» hytte med kjøleboks, TV og vannpumpe kan ligge på 800–1500 Wh per døgn.
Solcellepanelenes kapasitet
Solcellepaneler oppgis i watt, og dette er den maksimale effekten panelet kan levere under ideelle forhold (sol midt på dagen, 25°C paneltemperatur, og riktig vinkel). Et panel på 100 watt gir altså 100 watt i timen under perfekte forhold, men det er sjeldent du får maks hele dagen.
I Norge regner vi med at et solcellepanel i sommerhalvåret i snitt gir omtrent 4 til 5 ganger sin kapasitet i watt per dag. Et 100W panel kan dermed gi 400–500 Wh på en god dag. På vinteren er det derimot en annen historie – her kan det i verste fall være under 1 time god sol per dag, særlig i Nord-Norge.
Et generelt utgangspunkt:
- Lite forbruk (300–500 Wh/dag): Et solcellepanel på 100–150 watt kan dekke behovet i sommerhalvåret.
- Middels forbruk (700–1000 Wh/dag): Du bør ha 200–300 watt med panel.
- Høyt forbruk (1500 Wh/dag eller mer): Her bør du vurdere 300–500 watt eller mer, eventuelt flere paneler i serie eller parallell.
Batterikapasitet – like viktig som panelstørrelse
Et stort solcellepanel hjelper lite om du ikke har noe sted å lagre strømmen. Derfor er det viktig å ha god nok batteribank. Mange glemmer dette, og ender opp med å ha strøm på dagen men tomt batteri så fort sola går ned.
Et godt utgangspunkt er å ha batterikapasitet til 2–3 døgns forbruk. Hvis du bruker 500 Wh per dag, bør du ha minst 1000–1500 Wh batterikapasitet tilgjengelig. Med et 12V batteri tilsvarer dette ca. 100–125 Ah. Husk at vanlige blybatterier (AGM eller GEL) helst ikke bør tappes mer enn 50 %, så da trenger du egentlig det dobbelte. Litiumbatterier tåler dypere utlading, men koster mer.
Mine erfaringer: På vår familiehytte i Valdres bruker vi et 200W solcellepanel sammen med et 200Ah AGM-batteri. Det holder fint til lys, lading og en liten kjøleboks hele sommeren. Vi har satt opp en enkel skjerm som viser lading og forbruk, og det gir god kontroll. Når vi har hatt flere gjester og mye bruk av strøm, må vi være mer bevisste – men vi har aldri gått helt tom.
Plassering og montering
For å få mest mulig ut av solcellepanelet, må det stå riktig. Den beste effekten får du når panelet peker mot sør, i en vinkel på rundt 35–45 grader. Det gir god effekt både tidlig og sent på dagen. Takmontering er vanlig, men du kan også bruke stativ eller veggfeste.
Om vinteren kan snø være et problem. Det kan være lurt å montere panelet så det lett lar seg koste eller børste, eller i en brattere vinkel slik at snøen lettere sklir av. Jeg har erfart at det ofte er best å montere panelet litt høyere og lett tilgjengelig – særlig hvis du planlegger helårsbruk.
Kombiner med andre løsninger
Solcellepanel gir best effekt om sommeren, mens mange hytter også brukes i høst- og vintersesongen. I slike tilfeller kan det være lurt å kombinere med en bensindrevet eller propandrevet aggregat, eventuelt en vindgenerator dersom hytta ligger utsatt til. Et lite aggregat kan lade batteriene på overskyede dager eller i mørketiden.
For de som har mobildekning, finnes det også smarte ladekontrollere og overvåkning som lar deg følge med på strømproduksjon og batteristatus fra mobilen.
Fremtiden er lys – og solrik
Solcelleteknologien har blitt utrolig mye bedre de siste årene. Panelene er mer effektive, batteriene mer kompakte og styresystemene smartere. Samtidig har prisene gått ned, og det finnes mange pakkeløsninger for hytter i alle størrelser.
Mitt beste råd er å planlegge ut fra eget bruksmønster, og heller dimensjonere litt i overkant hvis du er i tvil. Det gir større frihet – og færre bekymringer når skyene trekker inn over fjelltoppen. Hyttelivet handler tross alt om å nyte naturen, roen og enkelheten – og med rett solcelleløsning kan du gjøre nettopp det, uten å måtte leve i mørke eller stadig tenke på strømforbruket.